Boligbyggingen i Oslo ligger på et historisk bunnpunkt. Mens behovet er 3000 nye boliger i året, er det så langt i år gitt grønt lys til 270 nye boliger for privatmarkedet. Det går ikke upåaktet hen i en allerede presset boligsituasjon.
Sverre Molvik, administrerende direktør i Selvaag Bolig og Markus Thrygg, leder eiendomsutvikling i Ambita.
På landsbasis estimerer Boligprodusentene at det de neste fire årene vil være et underskudd på hele 40 000 nye boliger. Bakgrunnen er den uvanlig sterke befolkningsveksten i Norge. Delvis som følge av at vi har bosatt over 65 000 ukrainske flyktninger, hovedsakelig i leieboliger på privatmarkedet, men også på grunn av økt urbanisering og arbeidsinnvandring.
Bare i Oslo må det bygges mer enn 3000 boliger per år.
Boligmarkedet både nasjonalt og i hovedstaden har hatt sine utfordringer de siste årene. Med dagens reguleringstakt vil utfordringene bare fortsette å vokse.
Hittil i år har nemlig Oslo kommune gitt grønt lys til kun 270 nye boliger for privatmarkedet.
Tar vi med studentboliger, bofellesskap, bo- og servicesentre, er vi oppe i totalt 750 igangsettingstillatelser, men dette er ikke boliger som omsettes i det vanlige boligmarkedet. 270 nye boliger er derfor et mer nøyaktig, om enn skremmende, tall for å beskrive situasjonen.
Om ikke antall godkjente søknader skyter betraktelig fart innen årets utgang, vil denne tregheten forplante seg to til tre år fremover, til når boligene først står klare og underskuddet på tak over hodet har fortsatt å vokse. Det er også grunnen til at ikke politikerne er denne kommende krisen bevisst: Konsekvensene av dagens boligunderskudd vil melde seg først om noen år.
Ringvirkninger
Når Oslo kommune ikke slipper mer opp for nybygg, gir dette naturligvis også umiddelbart ringvirkninger i bruktmarkedet, hvor boligprisene vil stige drastisk. Hva betyr det for privatpersoner? Forskjellen mellom de som er inne på markedet og de som er utenfor vil vokse. Økte priser sammen med et lavere tilbud av utleieboliger vil skape store forskjeller mellom de som eier og de som leier. I disse dager er det også tusenvis av studenter som er på jakt etter bosted i byen.
Joda, for de som eier egen bolig går verdien på hus og hjem opp.
Det fjerner likevel ikke inntrykket av at vi er i ferd med å skape en velfødd boligboble i Oslo.
Veien inn til boligmarkedet blir også enda tøffere enn dagens situasjon for førstegangskjøpere, aleneforsørgere, unge og folk med endrede familiesituasjoner. Vi risikerer at bolig blir enda mer uoppnåelig for innbyggere uten dype lommer.
Så hva kan vi gjøre med situasjonen?
Stikk hull på boblen
Et konkret og viktig sted å begynne er å sørge for en betydelig forenkling av reguleringsprosessene og effektivisering av saksbehandlingen. Til det er både avbyråkratisering og digitalisering av offentlige prosesser gode medisiner å ta. Dette vil redusere risikoen knyttet til boligutvikling og gi rom for en mer effektiv utvikling over tid.
I revidert nasjonalbudsjett, som nå er under behandling i Stortinget, burde Husbankens lånerammer vært økt betraktelig mer enn de 3 milliardene som nå er foreslått. Dagens summer vil bare bidra med så vidt over 500 nye boliger. Faktum er at Husbanken har søknader for nybygg inne for over 15 milliarder kroner, og må avslå mange søknader i en tid der behovet for løsninger og initiativer for nye boliger er større enn aldri før.
Skattefordeler og raskere godkjenning av slike boligprosjekter rettet særlig mot unge, førstegangskjøpere og begrensede privatøkonomier har også vært debattert. Det som er sikkert er at vi trenger ordninger som gjør at boligmarkedet holder seg stabilt, og at vi ikke overregulerer det.
Vi må stikke hull på denne voksende boligboblen nå. Det kan vi gjøre ved å prioritere boligutbygging, lage insentivordninger og effektivisere reguleringsprosessene. Det krever modige politikere, vilje og besluttsomhet.
Vi trenger langt på vei beslutninger som ikke bare gjelder for i dag, men også for fremtidens boligmarked.
