Digitaliseringstakten må opp for å dekke Oslos boligbehov

Digitaliseringstakten må opp for å dekke Oslos boligbehov 
Markus Thrygg, leder for eiendomsutvikling i eiendomsteknologiselskapet Ambita i Spir Group

Leserinnlegget ble først publisert 19.februar og er hentet fra Eiendomswatch.
Les saken hos Eiendomswatch her. 

Det er gledelig å høre byråd James Stove Lorentzen uttale at de har satt fart på reguleringstakten og sikter mot å gi grønt lys for 3000 boligenheter i året. Oslo trenger flere boliger for å møte morgendagens behov. Nå må det sikres at tallet blir noe mer enn en visjon.

Vi vet at saksbehandlingstiden i reguleringssakene kan være en propp. I Oslo ligger den i gjennomsnitt på hele seks år – det kan ta motet fra de fleste.

Analyser viser at byen vil vokse med 100 000 mennesker frem til 2050. Derfor er det svært gode nyheter at byrådet vil øke reguleringstakten på boliger i Oslo. Til sammenligning ble det i 2022 kun regulert 1100 nye boliger i Oslo.

Dokumentasjonskravene har økt
Kravene til dokumentasjon er blitt stadig mer omfattende. Det er selvsagt avgjørende med et så godt som mulig faktagrunnlag for å fatte forsvarlige og bærekraftige beslutninger. Automatiserte prosesser og digitalisering vil sikre at hastigheten går opp, uten at vi går på akkord med kvaliteten.

Vi har allerede sett de offentlige kvantesprangene det offentlige har gjort for å eliminere og effektivisere flaskehalser i reguleringssaker. Flere prosesser som tidligere tok uker å behandle, har nå blitt kuttet ned til kun få minutter. Det er viktig at denne utviklingen ikke stopper opp.

Reguleringsplanen har blitt mer detaljert
Reguleringsplaner blir stadig mer detaljrike. Nye krav til bærekraft og byggestandarder fører ikke bare til en høyere boligkvalitet – det får også konsekvenser for behandlingstiden. Det er selvsagt en positiv utvikling, for vi er tjent med å bygge boliger som står seg godt i mange år. Likevel er det lett å stille spørsmålet om det er mulig å utarbeide mer overordnede planer som gir rom for justeringer og tilpasninger underveis i prosessen. I tillegg til å legge opp til samarbeid som sikrer en smidig prosess mellom stat, utbygger og innbygger, i kombinasjon med kortere behandlingstid.

I dag nyter vi godt av et konstruktivt samarbeid mellom det offentlige og private. Løsningene som brukes i møte med reguleringsmyndigheter er utviklet gjennom private samarbeidspartnere, men benytter seg av offentlig data fra blant annet Kartverket, Folkeregisteret eller enhetsregisteret. Vi må fortsette å strekke oss mot gode og sømløse løsninger mellom offentlig og privat sektor.

Kommunikasjonsutfordringer mellom planavdeling, politikere og utviklere
Manglende kommunikasjon mellom ulike aktører kan føre til misforståelser, forsinkelser og unødvendige konflikter. Dette er en utfordring i mange bransjer, men i boligbygging får det store makroøkonomiske konsekvenser.

Å etablere gode samarbeidsformer mellom planavdelinger, politikere, og utviklere bør være en prioritet for å løse en fremtidens eventuelle boligkrise. Det kan oppnås gjennom gode digitale samhandlingsløsninger med klare oppfølgingssystemer, jevnlige møter og tydeligere retningslinjer for kommunikasjon mellom aktørene i privat og offentlig sektor. I tillegg bør vi legge opp retningslinjer for tidlig involvering og dialog, ikke bare i møte mellom aktører, men også i medvirkningsprosesser.

Hvordan nå 3000 boliger?
Det er flere boligutviklere som har byggesøknader liggende til behandling hos Plan- og bygningsetaten i dag. Det gir optimisme og håp om at vi vil se en bedring i boligsituasjonen i Oslo.

Å godkjenne 3000 boligenheter i året er riktignok et relativt hårete mål når vi ser på tidligere års prestasjoner, og kjenner utfordringene med lang saksbehandlingstid. Skal målet realiseres må teknologi og innovasjon gå hånd i hånd med offentlige prosesser.

Økt bruk av digitale verktøy kan bidra til å effektivisere prosessene. Digitalisering og automatisering av dokumentasjon, søknadsprosesser og kommunikasjon reduserer manuelle feil, forenkler prosessene og bidrar til å redusere tidsbruken.

Verktøyene og teknologien er her allerede, og det er allerede gjort store fremskritt på området. Men i 2050 er vi 100 000 flere innbyggere i Oslo. Skal de alle få tak over hodet, må vi fortsette å prioritere digital utvikling, automasjon og innovasjon.